Bosetting av flyktninger i Norge skal være styrt og spredt, og det skal bosettes i alle landsdeler og i kommuner av ulik størrelse. Kilde: IMDi/Bosetting av flyktninger I 2022 og 2023 bosatte kommunene i Vestfold nesten 2000 flyktninger (fig. 1). Krigen i Ukraina har skapt et stort behov for bosettingsplasser. Selv om anmodning om bosetting har sunket en del i 2025, er det fortsatt behov for over 500 bosettingsplasser.
Figur 1. Antall anmodninger om bosetting og antall faktiske bosettinger i Vestfold eller valgt kommune 2012 – 2025. Kilde: IMDi
Antall enslige mindreårige flyktninger øker
Enslige mindreårige flyktninger er barn og ungdom som kommer til Norge uten følge av foreldre eller andre voksne med foreldreansvar, og som får beskyttelse (asyl) her. Enslige mindreårige flyktninger trenger trygge og gode oppvekstvilkår, og bosetting av disse krever et spesialtilpasset apparat i kommunene. Antall enslige mindreårige flyktninger som ble bosatt i Vestfold var særlig høyt i 2016 på grunn av mange flyktninger fra Syria. Etter flere år med relativt få enslige mindreårige flyktninger, har antallet økt de siste årene (fig. 2). Men denne type flyktninger utgjør kun en liten andel av flyktningene.
Figur 2. Antall anmodninger om bosetting av enslige mindreårige flyktninger og antall faktiske bosettinger i Vestfold (Vestfold og Telemark i 2020 – 2023). Kilde: IMDi
Mange flyktninger flytter videre
Mange av personene med flyktningbakgrunn som blir bosatt rundt om i landet etter å ha fått innvilget oppholdstillatelse, flytter etter hvert til en annen kommune, eller ut av landet. Blant de snaut 12 000 flyktningene som bodde i Vestfold i 2023 var 53 prosent bosatt her, mens 43 prosent hadde flyttet hit etter å først å ha vært bosatt i en kommune i et annet fylke.
Figur 3. Andel flyktninger i Vestfold eller valgt kommune i 2023, og andelen som har blitt bosatt her eller som har flyttet hit. Kilde: IMDi
Les mer om fylkeskommunens integreringsarbeid
Ingressfoto: Aleksander Walmann Åsgården