Det er nesten 126 000 sysselsatte bosatt i Vestfold. Det tilsvarer 58 % av befolkningen over 15 år. Dette er blant de laveste andelen av fylkene. Kilde: SSB, tabell 13563. Bare Telemark og Østfold har lavere andel. I begge fylker er 57 % av befolkningen sysselsatt. I tillegg er 1,0 % registrert arbeidsledige i Vestfold. Til sammen utgjør dette arbeidsstyrken i fylket.
Figur 1 viser arbeidsmarkedsstatusen til befolkningen i hele landet, fylket og kommunene. Til høyre i figuren kommer alle de som av ulike årsaker ikke er en del av arbeidsstyrken. Den vanligste grunnen til ikke å være i arbeid eller søke arbeid er alder. 20,5 % av befolkningen i Vestfold over 15 år er alderspensjonister eller har gått av med AFP. Innlandet (22 %), Nordland (21,3 %) og Telemark (21,5 %) har en høyere andel alderspensjonister enn Vestfold.
8,6 % av befolkningen i Vestfold mottar uføretrygd eller AAP. Det er en ganske høy andel som ikke er i arbeidsstyrken av helserelaterte årsaker. Andelen varierer fra 5,7 % i Oslo til 10,4 % i Østfold. Oslo og Akershus (6 %) har begge en relativt lav andel sett i forhold til de andre fylker. De tre fylker med høyst andel av befolkning som mottar uføretrygd eller AAP er Telemark (9 %), Agder (9,7 %) og Østfold.
I tillegg er en del av Vestfolds befolkning i utdanning (5,7 %) og på arbeidsmarkedstiltak (1,1 %). Resten (4,6 %) mottar andre støtteordninger (som kontantstøtte, sosialhjelp og enslig forsørgerstønad) eller er ikke registrert i noen av de andre gruppene og blir da underholdt av andre eller lever på det de måtte ha av oppsparte midler.
Figur 1. Arbeidsmarkedstilknytning i fylkene 2023. Kilde: SSB, tabell 13563.
Alderssammensetning kan forklare noe av variasjonen i arbeidsmarkedstilknytning mellom fylkene, men Vestfold har en relativt lav andel sysselsatte i de fleste aldersgruppene.
Figur 2 viser at sysselsettingsandelen i Vestfold er under landsgjennomsnittet i alle aldersgrupper. Lavest sysselsettingsandel finner vi i gruppen av de 20-24 årige. I Vestfold ligger andelen for aldersgruppen på 65 %. Dette er den laveste andel sammenlignet med de andre fylker i landet. Er det vanskeligere å komme inn i av arbeidslivet i Vestfold enn ellers i landet? Både Akershus og Agder (begge har en sysselsettingsandel for aldersgruppen på 66 %) samt Oslo og Telemark har lignende utfordringer. Les mer om alderssammensetning her.
Figur 2. Sysselsettingsandel i ulike aldergrupper i Vestfold og landet, 2024. Kilde: SSB tabell 06445.
Figur 3 viser at sysselsettingsandelen varierer fra 62,7 % i Horten til 68,3 % i Tønsberg.
Figur 3. Sysselsettingsandel i kommunene i Vestfold, 15 - 74 år, 2024. Kilde: SSB, tabell 06445.
Arbeidsplasser
Vestfold har hatt vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor de siste årene. Siden 2018 har antallet private arbeidsplasser i fylket vokst med 5,4 %. Sammenlignet med landet som helhet ligger dette tallet på 6,4 %.
I perioden før, fra 2010 til 2015 var det så å si ingen vekst (-0,5 %) i antall private arbeidsplasser. Det var relativt svak (men positiv) sysselsettingsvekst i hele landet etter finanskrisen i 2008. Kilde: SSB, tabell 13472. Velg sysselsatte etter arbeidssted.
Antallet offentlige arbeidsplasser i Vestfold økte med 5,6 % fra 2018 til 2024, mindre enn landet som helhet hvor antallet økte med 7,2 % i samme periode.
I 2024 hadde 113 239 personer arbeidsplass i Vestfold. 65 % av disse var i privat sektor, mens 34 % var i offentlig sektor. Det er fjerde høyeste sysselsettingsandel i privat sektor av fylkene. Bare Oslo (71 %), Akershus (67 %) og Rogaland (67%) har høyere andeler.
Figur 4 viser fordelingen mellom offentlig og privat sysselsetting i kommunene i fylket. Det er flest arbeidsplasser i Tønsberg med 34 148 og færrest i Færder med 7331 arbeidsplasser i 2024.
Figur 4. Antall sysselsatte i offentlig og privat sektor i Vestfold eller valgt kommune 2018 - 2024. Kilde: SSB, tabell 13472
Arbeidsplasser i ulike næringer
Figur 5 viser at helse- og sosialtjenester er landets og fylkets klart største næring. Det er i tillegg en av fire næringsområder hvor Vestfold har en høyere andel av sine arbeidsplasser enn landet som helhet. 22,8 % av de sysselsatte med arbeidsplass i fylket arbeider innen helse- og sosialtjenestene. Det er en større andel av arbeidsstyrken enn i landet som helhet hvor 20,8 % jobber i denne næringen. Industri er en av de næringen som er overrepresentert i antall arbeidsplasser. Hele 9,8 % av arbeidsplassene finnes innen industrien i Vestfold, mot 7,6 prosent i hele landet. Fylket har også en større andel arbeidsplasser i "Varehandel" samt "Bygge- og anleggsbransjen". I Vestfold er 14,7 prosent av arbeidsplassene innenfor Varehandel mot 12,4 % på landsplan. I bygge og anleggsvirksomhet er tallet 10,2 % mot 8,3 %.
I næringer som undervisning og forretningsmessig tjenesteyting er andelen lik lands gjennomsnittet.
Vestfold har en betydelig lavere andel av arbeidsplasser innenfor næringer som finansiering, IKT og bergverksdrift.
Figur 5. Andel av sysselsatte i ulike næringer i Vestfold og i landet 2024. Kilde: SSB, tabell 13470.
Figur 6 viser at næringssammensetningen varierer fra kommune til kommune. Helse- og sosialtjenester er en viktig næring i alle kommuner og den største sysselsettingsnæringen i fem av de seks Vestfold-kommunene. I Horten er industrien den største sysselsettingsnæringen. Her er det flere viktige teknologibedrifter knyttet til teknologiklyngen. Horten har også en stor andel knyttet sysselsatte til undervisning, med USNs campus i byen. Tønsberg har mange ansatte innen offentlig administrasjon, med en sterk tilstedeværelse av statlige direktorater og etater. Larvik og Sandefjord har spesielt stort innslag av varehandel, som både henger sammen med de mange hyttene i kommunen og viktige nettbutikker som komplett.no og fjellsport.no. Holmestrand har en betydelig andel av de ansatte tilknyttet industrien. I Færder utgjør helse- og sosialtjenester en større andel enn i Vestfold ellers. Her er også bygge- og anleggsnæringen relativt sett viktigere.
Figur 6. Ansatte i ulike næringer i Vestfold eller valgt kommune, 2016 - 2024. Kilde: SSB, tabell 13470.
Arbeidsledighet
Å være arbeidsledig er ikke bare å være uten jobb. For å bli definert som arbeidsledig må man:
- Ikke ha jobb
- Prøve å få seg jobb
- Være tilgjengelig for å begynne å jobbe
De fleste som ikke jobber er ikke arbeidsledige, men studenter, skoleelever, pensjonister eller uføre.
I februar 2025 lå andel av arbeidsstyrken registret som helt arbeidsledige for landet som helhet på 2,0 %. For Vestfold gjaldt dette for 2,3 % av arbeidstyrken. Sammenlignet med andre av landets fylker er ledigheten i det øvre sjikte. Troms og Nordland er de to fylker med den laveste andel ledige med henholdsvis 1,3 % og 1,5%. Størst andel ledige finner vi i Oslo (2,7 %) og Østfold (2,6 %).
Selvom ledigheten på landsplan har økt gradvis de to siste år, er ledigheten kjennetegnet ved et historisk lavt nivå. Utenom de tre siste årene må vi tilbake til 2008 for å finne sist ledigheten var så lav. Kilde: NAV, Notat, Arbeidsmarkedet nå - mai 2025.
Mellom januar og juni 2025 hadde Vestfold kommunene en gjennomsnittlig ledighet på 2,5 %. Størts ledighet finner vi i Horten med 3,1 % og Larvik har den laveste andel med 2,1 %.
Figur 7. Andel helt arbeidsledige i kommunene i Vestfold, gjennomsnitt de første 6 måneder av 2025. Kilde: NAV.
Det er relativt lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant unge og innvandrere i fylket. Dette må sees i lys av andre utviklingstrekk. For det første forsterkes dette av at det er lav utskiftning av arbeidsstyrken i Vestfold.
For det andre er det økt konkurranse om jobber som særlig er aktuelle for utsatte grupper (ungdom, innvandrere med kort botid og personer lav utdannelse). Relativt stabilt høyt frafall fra videregående opplæring, særlig i yrkesfag, gjør at mange mangler grunnkompetanse som trengs for å holde fotfeste i arbeidslivet, samtidig som det blir stadig færre jobber der det stilles lave krav til utdannelse.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården