– Rundt 800 ungdommer i Vestfold har vært innom Våre unge-prosjekter siden oppstarten. Vi finner metoder, og kanskje oppstår det noe av å jobbe sammen som vi ikke har sett tidligere, sa Lin Marie Holvik, prosjektleder for Våre unge Vestfold.
Utenfor hadde høsten tatt tak. Inne i kommunestyresalen i Tønsberg gikk praten mellom rektorer, kommunalsjefer, Nav, prosjektledere og representanter fra næringslivet og fylkeskommunen.
21. oktober var styrene i Våre unge fra alle seks kommunene samlet. Alle med samme mål: Flere unge skal fullføre opplæring og komme i jobb.
Deltakerne var plassert rundt bordene for å snakke sammen på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Helt i Våre unge-ånd.
Espen Irving Riiser, kommunalsjef for oppvekst og læring i Tønsberg kommune, mener Våre unge gir samarbeidet en nødvendig struktur.
– Jeg er blitt mer og mer glad i Våre unge. Vi trenger en slik struktur. Noen som følger med på hva som leveres, og som heier på det som leveres, sa Riiser.
Tre nøkkelkort, ett felles mål
Korte innlegg fra prosjektlederne ga innblikk i hva kommunene jobber med, hva de har fått til og hva som fortsatt er utfordringer.
Henriette Wolden, prosjektleder for Våre unge Sandefjord, illustrerte samarbeidet ved å holde fram et knippe nøkkelkort.
– Jeg kommer meg inn både hos Nav, kommunen og Sandefjord videregående skole, fortalte hun.
Nøkkelkortene ble et konkret bilde på det Våre unge skal gjøre: binde tjenestene sammen. For ungdommene skal det bety færre dører å banke på og mindre behov for å fortelle historien sin på nytt.
Elin Skuggedal, prosjektleder for Våre unge Færder, satte ord på hvordan unge bør møtes:
– Hurtig når det haster. Tett når det trengs.
Wolden trakk også fram muligheten til å avslutte pilotprosjekter som ikke gir resultater.
– Da slipper vi å bruke tid på det vi voksne synes er lurt, men ikke ungdommene, sa hun.
Ungdoms stemmer må med
De voksnes planer må også treffe dem det gjelder. Derfor er ungdommenes erfaringer en viktig del av arbeidet.
I Tønsberg bidrar ungdommer med sine perspektiver underveis. Hani Mahamed Ali fra ungdomspanelet fortalte hvorfor det betyr noe, i en samtale med May-Bente Jansson, prosjektleder for Våre unge Tønsberg.
– De unge kjenner unge best. Så det er fint at det lyttes til oss, sa Hani.
En som skal lytte, er Andreas Dyre-Hansen. Han er rektor ved Byskogen skole og leder pilotprosjektet som skal sikre gode overganger fra ungdomsskole til videregående.
– For å være sikre på at vi treffer med tiltakene, må vi ha ungdommens stemme inn. Og den må være der alltid, sa Dyre-Hansen.
Mer enn enkeltstående solskinnshistorier
I Larvik startet Våre unge-arbeidet i 2020. Siden har kommunen prøvd ut en rekke pilotprosjekter. Flere er blitt en del av den ordinære driften.
Prosjektleder Henning Weider viste til gode resultater, men advarte mot at pilotene blir «små øyer med gode intensjoner».
Enkeltstående solskinnshistorier er bra. Men skal flere unge få hjelp, må erfaringene også endre måten tjenestene jobber på.
– Det viktige med Våre unge er at vi skal få til systemendringer. Det skal vi gjøre sammen. Kommuner, Nav, fylkeskommunen, næringslivet og frivilligheten, sa Weider.
Han viste til Heyerdahl arbeids- og karrieresenter (HAKS) ved Thor Heyerdahl videregående skole. Senteret startet som et pilotprosjekt og er nå i ordinær drift.
Rådgivere på skolen, oppfølgingstjenesten, Nav og næringslivet samarbeider tett. I 2025 fikk rundt 90 ungdommer hjelp. Av disse fikk 27 lærekontrakt, 16 fast jobb og 10 takket ja til skoleplass (les årsrapport 2025 Våre unge Larvik).
Weider beskrev HAKS som en forløper til fylkeskommunens nye opplæringsmodell. Han trakk særlig fram rektors kullansvar og behovet for å følge ungdommene videre mot arbeid.
– Derfor er samarbeidet med arbeidslivet helt avgjørende, sa han.
Trenger arbeidslivet med
Betydningen av næringslivet gikk igjen i innleggene fra kommunene. Bedrifter kan gi unge praksis, arbeidserfaring og kontakt med fagfolk som følger dem opp på veien mot læreplass eller jobb.
I Sandefjord har samarbeidet med Jotun blant annet gitt ungdom arbeidsklær og hjelp med praktiske utfordringer knyttet til skole og arbeid. Nå ser Jotun og Våre unge Sandefjord på muligheten for å koble mentorer fra bedriften med unge i opplæring eller jobb.
Les mer om samarbeidet mellom Jotun og Våre unge Sandefjord.
Hva skal vi gjøre annerledes?
Rundt bordene diskuterte deltakerne gode overganger, mentorordninger og arbeidslivets rolle. Hvor er risikoen størst for at unge faller mellom stolene? Hva hindrer samarbeidet, og hvilke grep bør tas først?
Hvert bord ble utfordret til å foreslå ett konkret tiltak som kan styrke overganger eller mentorarbeid de neste tolv månedene.
Noen av innspillene finner du i faktaboksen.
Lin Marie Holvik, prosjektleder for Våre unge Vestfold, beskriver samlingen som det første læringsnettverket, der kommunene deler kunnskap og erfaringer som skal brukes i det videre arbeidet.
Innspillene tas videre til den administrative gruppa i prosjektet. KS skal også være med i oppfølgingen.
Samlingen ga et felles grunnlag for å jobbe videre med de to satsingsområdene: bedre overganger og mentorordninger.
Bilder